Hun krøller seg sammen i dusjen. Lydløst slipper hun ut alt sammen og drukner sorgene i alkohol, blod og svarte elver.. Hvor mye mer må hun tåle…?
Etter en lang kamp, velter hun ut av dusjen og fomler etter håndkleet gjennom all sminka som har rent og gjort det hvite øyeeplet hennes, svart! Hun kjenner hvordan migrena kommer snikende og hvordan kroppen verker etter å ligge mer i senga. Hun er så sliten. Så ufattelig sliten. Sliten av alt. Jobben, kampen om pengene hele jævla tiden, familie, en bror som ser ut til å hate henne når hun egentlig ikke har gjort noe galt.. Alt kluss med eksen, følelser, tanker, hjertesorg, magen krangler igjen, kvalm, lengsel etter en trygg armkrok, barn, flytte, venner, gutter, fyll, danse vekk natten, flørting, ryggproblemer, ensomheten… Alt kommer på en gang! Og nå klarer hun ikke flykte lenger.
Hun tilbringer netter alene med ensomheten. De gråter sammen. Hun fordi hun er redd. Livredd for tankene sine. Ensomheten gråter, fordi han er glad han endelig har klart å fange henne igjen. Alt han trengte å gjøre var å fjerne *han*
Hun tenker tanker man ikke burde tenke. Tanker som ikke har mye med livet å gjøre. Tanker som ikker er gode og positive. Hun føler ikke at hun har mer å leve for! Hun føler seg som en byrde for familie og venner. På jobben blir hun ikke hørt og det finnes nada hjelp å få fra folk som skal være der for henne og fikse opp i ting hun ikke kan fikse selv.
Hun er så lei av å være en slik klump som bare er der. For det er det hun er. Hun er der, men lever ikke. På innsiden er hun død. Hun har gitt opp. Og det for lenge siden også.
Hun nekter for at hun er langt nede og trenger en skulder å gråte på, men det gjør hun. Hun trenger en som kan klemme henne og si at alt kommer til å bli bra etterhvert. Gi henne styrke til å komme seg gjennom dagen. Tenne lyset i sjelene hennes, som hun en gang hadde!
Men mest av alt vil hun få tilbake troen på livet! Troen på at det finnes noe for henne der ute og som gjør at hun vil leve igjen.
Men inntil da, vil hun fortsette å smile og fortelle alle som spør at hun har det bra! Helt til de snur ryggen til. Da vil hun hviske så ingen hører det:” Det gjør bare vondt når jeg puster….”
