SUMMERTIME!!! og en litt urolig mage…

Hun svetter der hun sitter i skyggen og koser seg med lemonade og kjæresten sin. Huden hennes er rød og svett og hun føler seg som et lys som har brent litt for lenge..

Hun tar av seg toppen og blir sittende i bare bh og kortbukse, til kjærestens store glede. Han gliser på en litt kjekk måte og lar hendene skli over ryggen hennes, for han vet hun elsker det. Hun lukker øynene og slipper ut noen små stønn i ren tilfredsstillelse. Det er så godt å bli gitt oppmerksomhet og hun håper han aldri vil stoppe å gjøre slike småting for henne. Stryke henne på ryggen, magen, rompa, kysse nakken og små kyssing ellers på kroppen, holde rundt henne om natten, trøste henne når hun er lei seg og stryke armen når de sitter og ser på tv.

Hun snur seg mot ham og leppene deres smelter sammen som to iskuler midt i den brennende sola…

De blir liggende i skyggen og småtulle litt, før de bare blir liggene oppe på hverandre, utslått av varmen. Ikke mye å hente fra det innerste av kroppen når sola står høyt på himmelen og isbitene smelter før de havner i glasset med den en gang kalde lemonaden. Hun smiler, det er sommertid og hun kan ikke vente til å kaste seg på de neste ukene med jobbing, soling, bading, isspising, grilling, gode venner og jordbærspising! Hun skal nye hvert sekund av sommeren og glede seg over hver eneste dag som hun kan tilbringe med enten venner, familie eller kjæreste!

Hun smiler opp mot kjæresten sin og han smiler varmt tilbake. De vet begge to at det kommer til å bli en av de aller beste sommerene de har opplevd. Ikke bare fordi de har funnet hverandre, men fordi de begynner på nye kapitler i livene sine…

De er ferdige med den kjedelige hverdagen! Nå er tiden inne for moro, tulling, bading, solbrenthet og gode venner!! Det er på tide å gå i hvitt og kline sjokoladesaus, jordbær og grønske på den hvite skjorta du tok på deg ren på morgningen! Det er tiden for å ligge i parken på fridagen, slikke sol og le så tårene spretter!

Hun legger hånden på magen. Tablettene funket ikke likevel, og kjenner hvordan magesekken ikke er fornøyd med hverdagen lenger. Det funket en stund, men ikke nå lenger…

Hun kjenner kjærestens hånd legge seg over hennes og hun lukker øynene. Hun spiser minst mulig om dagen, for hun orker ikke å ha så vondt hele tiden. Kjæresten liker ikke det. Han er bekymra, men skjønner henne. Han har sett hvordan hun har hatt det om natten. Lange netter med smerter som får tårene til renne og hulkene til å komme frem fra alle skjulesteder i kroppen. Legen tar henne ikke seriøst og hun må nå vente helt til 3. August for å ta enda flere prøver. Vitamintablettene funket ikke slik de skulle, og hun er nesten tilbake der hun var. Hun har begynt å merke hva hun ikke kan spise, nøtter (alle slag), kål og varm melk er killer for magen, så det holder hun seg langt unna. Så godt det går hvertfall! Bare synd at det hun elsker mest er Flesk i hvit saus og peanøtter!

Etter en liten stund med kjæling av magen blir den litt bedre. Den pleier alltid å bli det når kjæresten gjør det. Akkurat som han har healing evner. Hun smiler for seg selv, kanskje hun har en magisk kjæreste som etterhvert kan trylle frem mer is når de har slutt på det og gjøre lemonaden hennes evig kald.? Hun drar fingrene gjennom håret og legger hodet i fanget hans.

Til tross for den lille bagatellen når det kommer til magen hennes, så er livet hennes 100% perfekt.. Og hun vet at etter sommeren har tatt slutt og vinteren banker på døra igjen, så fordufter hun og han til et varmt land, hvor de får slikket sårene, reparert det stresset kan klare å skape sprekker i og bare nyte hverandre på alle mulige tenklige måter!

slitne, søvnløse øyne

Sola står opp og kaster sine varme stråler ned på menneskene på jorda. Alle står opp med friskt mot og smiler til sin kjære som ligger ved siden av dem.

Jeg snur meg vekk fra sola og prøver så godt jeg kan å stenge henne ute. Senga er tom der han pleier å ligge og jeg kjenner at ensomheten tar plassen hans. Det er første dagen etter ferien og han har allerede dratt på jobb. Jeg merker at jeg har liten lyst til å møte dagen og drar dyna over hodet. Ferien var ikke akkurat som planlagt. Det ble ikke slik de hadde tenkt seg og etter at de kom hjem ble det bare kaos. Hakking, småkrangling, irritasjoner, og sure miner preget hverdagen deres. De var begge slitne etter ferien og ikke minst skuffet! De fikk aldri slappet av sammen og hele ferien gikk bort til alt annet man ikke har tid til ellers.. De er trøtte, slitne, uopplagte, gretne, og har ikke ork til noen ting..

Hun drar kroppen ut av senga og snubler inn på badet.. Øyne er slitne og preget av søvnløsheten som har preget mesteparten av den siste uken.

Hun prøver så godt jeg kan å skjule det med sminke, men ser selv at det ikke funker så veldig bra, men driter mer eller mindre i det. Bare jobb i dag så er det resten av uka fri. Det er ikke bra, men likevel så føles det litt deilig. Hun kan ikke jobbe Lørdag, og har tatt seg fri Fredag. Hun vil mye heller henge med gutta til typen enn å sitte på jobb den dagen, og dagen etter er det 60 års slag for svigerfar, så da kan hun hvertfall ikke jobbe! Og det er slitsomt å stresse oppover på Lørdag..

Hun må egentlig jobbe og tenker at hun skal be om mer ansvar, faste vakter og større stilling. Det er ikke jobben det er noe galt med, det er kassa som hun hele tiden er stuck i.

Hun finner frem jobbuniformen og kjenner hvordan den tynger henne ned litt, men blir i litt bedre humør når hun tenker på hvem hun skal jobbe sammen med. Hun gleder seg jo egentlig til å komme tilbake på jobb! Hun er bare redd for at hun skal ikke strekke til ordentlig på jobb, eller bli sett på som den feite, udugelige jenta som er lat og skulker hele tiden. Hun gjør jo egentlig ikke det. Forrige uke var det ferie, uka før der hadde hun store problemer med magen, men til tross for smerter dro hun på jobb på Fredagen.

Hun kjenner hvordan hun får lyst til å gråte. Hun er så redd for å ikke strekke til..

Hun tar på seg skoene og går ut døra. Hun må prate med sjefen sin og høre hva han sier om saken. Han lyver ikke! Og da vet hun hvor hun står i fremtiden.

how could this world turn so cold

Øynene brenner i hat over hva hun ser i speilet. Hvordan kunne hun la det bli det samme gamle igjen..

Hun har akkurat kommet ut av dusjen og speilet er ikke til å unngå. Øynene hennes blir sittene fast på det hun ser der. Det som reflekterer den grusomme sannheten. Sannheten hun ikke kan gjemme seg fra! Hun hater det. Hun hater alt hun ser. Fra topp til tå! Hun betrakter seg groteskt i speilet og kjenner hvordan skammen, skylden og kvalmen slår opp i halsen.. Hvordan kunne hun la det gå så langt.. Hvordan kunne hun la seg selv bli den grå musen hun var på ungdomskolen.

Hun kjenner savnet etter den gangen hun hadde full kontroll! Da hun kunne gå flere dager uten mat og ikke kjenne lysten brenne hver gang hun hørte ordet mat.

Hun har gått opp mange kilo siden den gangen. Mange. Hun vet eksakt hvor mange kilo som har pakket seg rundt kroppen hennes og hun kjenner hvordan selvtilliten er svekkes ved hvert eneste gram hun tenker på som har tatt bo i kroppen hennes. Hun var syk, den gangen alt var lettere. Klærne passer henne perfekt eller var passelig store. Hun kunne gå flere mil om dagen med musikk i øra og hun klarte å motstå alt av fristelser. Klart, hun ble aldri fornøyd med hvordan hun så ut og selvom gutta ga hun mer oppmerksomhet og komplimenter enn det hun kunne ønske seg, så var det ikke nok. Hun begynte å misbruke sex. Hun slukte smertestillende og kuttet seg selv til blodet spruttet opp etter veggene i dusjen. Hun gjorde alt for å føle seg vakker, men ingenting så ut til å fungere, helt til den dagen hvor hun innså hvor stor makt hun hadde over mannfolka. Hun kunne nesten bare knipse så fikk hun det hun ville ha i baren, eller på hjemmebane! Hun var vill og kunne gjøre akkurat det hun ville uten å få noe refs for det.. Hun ble kalt for “Villhesten” Den personen ingen kunne nå inn til eller temme. Hun ville alltid være vill, sexy og mystisk!

Hun fant den personen som klarte å temme henne en god del og som fikk dratt inn tøylene, men likevel var hun vill og mystisk.. Det virket fortsatt som om ingen kunne nå inn til henne. Ingenting kunne knekke henne.

Det ble slutt på å henge på byen og hjemmekvelder med kjæresten ble høyt prioritert. Sene kvelder med vill dansing, heftig flørting og fyll ble erstattet med lange kvelder med nintendo, film, god mat og popkornkrig.. Hun trodde hun var lykkelig, helt til hun virkelig merket kiloene som hadde pakket seg rundt henne. Hun ble mer og mer ulykkelig på innsiden og alle rundt henne skjønte at det er aldri et menneske som kommer til å knekke henne…

Det var selvtilliten som tilslutt forsvant!

Overstått!

Hun var veldig nervøs før hun gikk inn døra. Magen knep seg litt og hun klemte hånden til kjæresten sin enda litt hardere. Hvordan kom dette til å gå? Ville ting være annerledes nå, eller ville det fortsatt være blikk og total stillhet..?

De fulgte etter de andre opp trappene til loftsleiligheten. Den gode hadde bursdag og de ville ikke gått glipp av dette for alt i hele verden! Bostedet var ikke så veldig stort, men gud så koselig det var! De fleste hadde alt kommet da de kom inn og hun kjente lukta av røyk og alkohol i det hun lukket døra etter seg. De fant kjøleskapet, noe alle lokaliserer aller først når de kommer på en fest. Den gode fikk gaven sin og de tror hun ble fornøyd med den! Hun hadde fått i seg litt skjønte vi og når hun fortalte at hun hadde startet dagen med en geleshot, så sa det vel egentlig alt.. Vi lo og satte oss ved bordet. Der satt de også. De vi ikke hadde snakket med på lenge, men hun hadde ordnet opp med ene og begge hadde vært enige om å bare slå en strek over det. Ingen orket eller ville ha noe mer bråk, så de ble enige om å glemme hele greia og være på talefot. Det er jo alltid koselig å kunne slå av en prat med folk og det er mye koseligere å være på en fest når alle er på talefot! Når man kan slenge en kommentar og folk ler av den i steden for å glo dumt på hverandre.. Øynene deres møttes og de smilte hilsene mot hverandre. Så krøp hun opp i fanget på kjæresten sin.. Hun følte seg trygg der, hvertfall til hun fikk kartlagt hele festen og hvordan dette kunne utarte seg. Festen ble bra! Den gode ble full nok, noe en del andre også ble! Ingen blikk ble sendt, alle lo og hadde det gøy. Kommentarer ble slengt, noe popkorn og andre lumske ting også ble.. Hatten til Den gode ble prøvd på alles hoder, dansing var som alltid et must, dynking med drinker og andre ting ble utført, fotografer tok masse bilder som alle håpet ikke skulle bli lagt ut på nettet, latter, alkoholen, røyken og tulling satt høyt på lista og alle hadde det ubrukelig artig!

Hun tok kjæresten sin hånd og klemte den. Hun smilte og var lettet. Det var overstått og det hadde gått mye bedre enn forventet. Hun kan ikke huske hva det var som startet hele greia, men det betydde ingenting lenger. Fortid er fortid og det er ikke noe vits i å legge noe mer energi i det! Hun var glad for at Den gode hadde hatt en bra dag og hun kjente hvordan hun gledet seg til neste gang det ble en sammenkomst!

You Raise Me Up!

Mørket har lagt seg over byen og regnet har tatt over for den gode sola som holdt kroppene våre varme om dagen. Det har blitt kjølig i leiligheten og trøttheten har sneket seg ned pipa og truffet øynene våre. Vi gjesper i kor og smiler. Leiligheten ser ikke særlig pen ut etter popkorn konkurransen vi hadde og vi er så mette at ingen orker å gjøre noe som helst! Du vant konkurrasen og elsker å gni det inn. Man kan se brystet ditt har blåst seg opp litte bitte grann og smilet sitter lenger enn vanlig og da klarer jo selvfølgelig ikke å holde munn og erter deg for ditt “hovmod“. Det tar ikke lange stunden før du jager meg gjennom hele leiligheten. Akkurat som en jeger jakter du på meg, legger meg i gulvet og tar prikkedøden på meg. Jeg hater når du gjør det, samtidig som jeg elsker det! Jeg ler til øynene omtrent spretter ut og du ler nesten mer enn meg, bare fordi jeg ler så heftig som jeg gjør. Prikkedøden blir til heftig kiling. Heftig kiling blir til lekeslossing. Lekeslossing blir til forsiktig berøring, biting på halsen og småkyssing. Jeg kjenner hvordan blodet strømmer fortere gjennom kroppen og fyller den med varme. Det har ikke vært så ofte i det siste. Vi har begge vært så ubrukelig slitne, og vi har begge hatt våre ting å tenke på. Jeg lukker øynene og nyter hvert eneste sekund. Vi blir liggene en stund og bare stirre på hverandre, den ene mer tilfredstilt enn den andre. Øynene dine smiler til meg og begge vet hva den andre tenker. Vi trenger ingen ord. Øynene og stillheten forteller oss begge akkurat det vi tenker og føler. Trøtte og fornøyde legger vi oss, tett-i-tett. Det er kaldt under dyna, så jeg kryper enda tettere inntil deg. En ny regnskur har funnet veien til byen vår og jeg merker at lysten til å dra på jobb forsvinner jo mer det regner. Vi sukker i kor, legger armen under puta og lukker øynene. Jeg merker hvordan armen din baner seg vei over meg og legger seg som en kjærlig lenke rundt meg, leppene dine kysser nakken min varsomt og fingrene våre flettes sammen. Jeg lurer fortsatt på hva jeg har gjort som gjør at jeg har fortjent dette …

“Jeg elsker deg” hvisker du i halvsøvne. “nå og for alltid” …

All the small things

Det er utrolig hvordan du får meg til å føle meg, bare ved å være deg! <3

kjærlighet

JEG ELSKER DEG <3

.. ingen vil noen sinne kunne forandre på det ..

Ingen!

Hvor startet det egentlig..?

Du går der og jeg går der… Er det en stum avtale vi har inngått med hverandre ..?

Denne saken har gått for langt.. Hvor vil den slutte.? Vil den noengang slutte? Jeg orker ikke mer av dette.. Det har gått så altfor langt! Jeg er drittlei! Skikkelig drittlei! …. Kan vi ikke legge dette på is og la hverdagen bli litt lettere hvertfall.. ??

Ensomheten herjer …

Jeg våkner med et sukk og føler kulden i rommet…

Nok en gang ligger jeg alene igjen i rommet… Klokka har begynt å bli mange og jeg vet at jeg snart må stå opp, alene. Det er stille i leiligheten, kun vifta på badet som lager noe som helst lyd. Du har dratt på jobb, og det irriterer meg at jeg må være alene hjemme igjen. Det er alltid sånn. Enten er du på jobb eller så er jeg på jobb. Vi ser hverandre aldri lenger. Når jeg kommer på jobb, så går du hjem, eller så går jeg hjem når du kommer på jobb. Når vi jobber sammen er vi på to forskjellige steder, noe som er normalt og når vi da har en kveld sammen, så er det alltid et eller annet som skjer. Jeg begynner å bli drittlei det. Vi er alltid trøtte, alltid slitne, alltid tørste etter å være i hverandres selskap, alltid ensomme, alltid såre og små deprimerte … Vi er kjærester som bor langt unna hverandre virker det som.. Kjærligheten vår er ikke død. På langt nær! Den er kanskje sterkere enn det den har vært noensinne, men vi har ikke tid eller ork til å vise det! Det er sårt …

Jeg står opp og tusler ut på badet .. Mørke ringer under øya og et trøtt ansikt er alt jeg ser i speilet .. Har ensomheten kommet for å bli en stund…?

Pusten i bakken …

- “kommer du …?”

Du har stoppet opp noen meter foran meg.. Du var på tur med deg selv igjen, som jeg pleier å si, men denne gangen var det jeg som stoppet opp, og ikke du som gikk for fort. Jeg nøler veldig mens jeg står og betrakter deg.. Du har alt du også, akkurat slik som han andre.. Han som jeg elsket så høyt at jeg mistet menneskeligheten min når han ble revet bort fra meg. Jeg er så redd for å miste deg også. Så jævlig fuckings redd for å måtte face den grusomme verden jeg møtte den gangen. Du elsker meg akkurat for den jeg er. Hver tomme på kroppen, etterveksten som rekker meg ned til øra før jeg gidde å farge det igjen, de stygge og utbrukte blå kosebuksene mine synes du fortsatt at jeg er sexy i … Du er så vennlig mot meg og finner deg i ganske så mye.. Jeg elsker å ligge i armkroken din om natten. Jeg elsker å krype under dyna di om natten og varme meg på din trygge aura! Du har alltid plass til meg.. Alltid så har du tid, uansett om det bare en liten ting jeg vil skrike om. Du lytter. Bryr deg. Og det skremmer vettet av meg! Vi har vært sammen i 5 mnd, pluss pluss, og jeg elsker deg mer for hver dag som passerer.. Selv etter så lang tid får jeg sommerfugler i magen til tider! Flesteparten av gutta har jeg kastet bort etter noen uker, men det er noe helt spesielt med deg. Og jeg tror det er deg jeg skal dele resten av livet mitt med, om det så blir 50 år eller 5 dager til, men likevel så er jeg usikker på om jeg vil ta sjansen på å miste meg selv og deg! Jeg trodde ikke jeg skulle overleve forrige gang, men jeg slet meg gjennom det, men denne gangen vil jeg ikke klare det. Forsvinner du, dør jeg.

Jeg blir stående og se på deg med et smil om munnen og jeg kan se at du blir usikker og forvirra .. Du vet ikke hva jeg vil og du blir frustrert av det. Jeg vet hva jeg vil, men skal jeg tørre å ta sjansen..?

Vi blir stående og titte litt på hverandre…

-”selvfølgelig elskling!”

Så tar du hånden min, legger armen rundt hoftene mine og sammen går vi inn i fremtiden ….