Det er litt uvirkelig, det å ligge i sin egen leilighet som man deler med den personen som betyr mest for deg i hele verden. Uvirkelig på en helt fantastisk måte. Det er deilig å endelig ha et sted man virkelig kan kalle “hjemme”, uten at noen form for foreldre eller andre irriterende vesner ødelegger stemningen man har skapt! Jeg føler meg hjemme her. VI føler oss hjemme her! Og det er så deilig å ha noen å dele den følelsen med! Vi har egentlig lagt oss nå, men denne gangen får jeg ikke sove. Altfor mange tanker som svirrer rundt oppe i hodet mitt. Mange gode, men også noen ikke fult så gode, noe som er vanlig når det kommer til meg. Mye har skjedd på veldig kort tid, og selv om flesteparten ikke har klart å henge med, så synes jeg at både kjæresten min og jeg har klart å følge på mer enn bra nok!
Tenk det, etter bare tre måneder så flyttet vi sammen. Ikke akkurat mange som gjør det. Mange venter lenge og prøver seg alene først, men ikke vi. Noe jeg må innrømme jeg er veldig glad for. Vi har det såpass bra i hverandres selskap at vi klarer å unngå de store fellene. Og selv om jeg er et helvete å være i hus med til tider, så klarer han å takle meg på en helt grei måte. Nå er ikke akkurat han verdens letteste å være i hus med hele tiden heller, men allerede nå har vi lært hva vi skal gjøre, og hva vi ikke skal gjøre. Han er seriøst verdens beste! En mer søt, herlig, elskverdig og snill person skal man lete lenge etter, og gjett om jeg er glad for at han endte opp i mine armer! Selv om dette forholdet ikke har gått silkeglatt, så kan jeg ikke akkurat klage. Motgang styrker forholdet, og jeg kan ikke påstå annet enn at vi har bare blitt mer knyttet sammen etter de motstrømmene vi har møtt på
Jeg elsker livet mitt om dagen. Jeg har gode venner som titt og ofte titter innom. Leit at noen bor såpass langt borte som de gjør, men sånn er det nå når både skoler og jobber kaller på oss i den travle hverdagen
Snille foreldre har jeg som har hjulpet oss med mye. Både ditt og datt, noe jeg er vanvittig takknemlig for! De har akseptert kjæresten min, jeg har blitt mer enn godtatt nok av familien hans, Svigerfar er råååå og svigermor er så og si reserve mammaen min.
Jobben går bra, festen vår om lørdagen var mer enn vellykket nok, sexlivet er topp, leiligheten er super, kjæresten min er den beste, jeg har funnet nye sider av slekt-treet vårt, jeg har en kjent tremening, sjefen min er like skada i humoren som meg, folk setter pris på meg, folk bryr seg, jeg har fått mer ro i sinnet.. Livet er så og si på topp!
Med unntak av at jeg faktisk ikke er trøtt enda og jeg skal opp om 6 1/2 time
Og at både miffe min og jeg ikke sov mer enn 3 timer igår natt. Vi endte opp med å drikke varmsjokolade mens vi krøp under dyna og glodde på ekkel skrekkfilm! Noe vi definitivt kommer til å gjøre mer av i fremtiden!
Men nå skal jeg prøve å sove litt. Det hjelper alltid å krype inntil kjæresten og få litt kos. Verdens beste ting er å dele seng med den du elsker i en leilighet du føler deg hjemme i! Når mørket legger seg da og han slenger armene rundt deg, kysser deg i nakken og tuller dyna godt rundt oss begge, da finnes det ikke en ting her i verden som kan skade oss! Jeg er heldig som får oppleve det. Og jeg er definitivt heldig som har en som elsker meg for den jeg er! Han elsker hele meg, selv på de dagene jeg føler meg som en vrengt, våt ullsokk!
Jeg er verdens heldigste, og jeg er så fullstendig klar over det! <3