Stuck in my head

Hun hever vinglasset og skåler med folka som sitter rundt det egentlig altfor lille bordet. Leiligheten er fylt med lukta av øl, vin, brennvin og dårlig billig blandevann. De ler og prater om alt og ingenting. Jo fullere de blir, desto mer tullprat blir det. For å ikke nevne musikken som til stadighet blir høyere.
Hun føler seg hjemme, på en litt sær måte.
Hun kan ikke forklare det, det bare føles bra å være der. Med folk som vet å ha det gøy. Som ikke baksnakker alle de kan klare å tenke på i løpet av en kveld. Som ikke gjemmer seg bak unnskyldninger for å slippe unna. Det er godt å kunne være seg selv, le og flørte.
Hun sender blikk med han i løpet av kvelden.
Begge vet hva den andre har lyst på, for de føler det begge to.
I natt finnes det ingen andre.
Det er bare de to.
På dansegulvet, ute når de røyker, i barkøen.
Overalt.
De ender alltid opp med hverandre igjen, uansett.
Hun liker det.
Så glad for at de ordnet opp i fortiden og fikk hverandre i fremtiden igjen.
Han er så bra. Hun ville fanget en granat for han in a heart-beat.
Som hun har savnet han.
Når han forsvant, forsvant også lyset i sjelen hennes.
Flammen som brant på innsiden døde og hun fikk ikke puste ordentlig.

Nå ligger de her, tett-i-tett i hans seng og bare nyter stillheten og hverandre etter en bra kveld.
Den beste kvelden på lenge!
Hun er glad hun har fått tilbake bestevennen sin.
Bestevennen og elskeren.

Han har vært savnet.
Mye savnet.
Men aldri mindre elsket.