Lichtoya's Weblog

Når speilet blir din verste fiende..

lichtoya — Fri, 20 Jan 2012 01:26:58 +0000

Hun lider i stillheten.
Ingen merker det.
Få vet det.
Hun er dronningen av skuespill og har lært seg betydning av uttrykket “fake it to you make it”.
Speilet viser henne sannheten hun hater.
Svakhetene hennes.
Alle hennes feil, mangler og styggedommer.
Fedmen.
Flaggermus armene.
Dobbelthaken.
De stygge brystene.
Alt.
Ingenting er skjult der hun står naken og nydusjet foran speilet.

Hun dekker til kroppen sin med en stor kosedress.
Så tar hun et teppe og dekker for speilet.
Hun orker ikke se på seg selv.

Hun blør alene.
Hvordan kan noen orke å i det hele tatt ta på henne..

Stuck in my head

lichtoya — Tue, 17 Jan 2012 01:54:31 +0000

Hun hever vinglasset og skåler med folka som sitter rundt det egentlig altfor lille bordet. Leiligheten er fylt med lukta av øl, vin, brennvin og dårlig billig blandevann. De ler og prater om alt og ingenting. Jo fullere de blir, desto mer tullprat blir det. For å ikke nevne musikken som til stadighet blir høyere.
Hun føler seg hjemme, på en litt sær måte.
Hun kan ikke forklare det, det bare føles bra å være der. Med folk som vet å ha det gøy. Som ikke baksnakker alle de kan klare å tenke på i løpet av en kveld. Som ikke gjemmer seg bak unnskyldninger for å slippe unna. Det er godt å kunne være seg selv, le og flørte.
Hun sender blikk med han i løpet av kvelden.
Begge vet hva den andre har lyst på, for de føler det begge to.
I natt finnes det ingen andre.
Det er bare de to.
På dansegulvet, ute når de røyker, i barkøen.
Overalt.
De ender alltid opp med hverandre igjen, uansett.
Hun liker det.
Så glad for at de ordnet opp i fortiden og fikk hverandre i fremtiden igjen.
Han er så bra. Hun ville fanget en granat for han in a heart-beat.
Som hun har savnet han.
Når han forsvant, forsvant også lyset i sjelen hennes.
Flammen som brant på innsiden døde og hun fikk ikke puste ordentlig.

Nå ligger de her, tett-i-tett i hans seng og bare nyter stillheten og hverandre etter en bra kveld.
Den beste kvelden på lenge!
Hun er glad hun har fått tilbake bestevennen sin.
Bestevennen og elskeren.

Han har vært savnet.
Mye savnet.
Men aldri mindre elsket.

No light in your bright blue eyes.

lichtoya — Mon, 12 Dec 2011 13:48:44 +0000

Følelsene tar overhånd og hun klarer ikke holde tilbake noe mer.
Tårene renner mens hun kryper sammen i fosterstilling på baderomsgulvet.
Mørket har kommet for å ta henne. Hun kjenner det drar i henne. Suger ut alt det gode i livet og spytter inn alt av det onde.
Søvnløse netter hjemsøker henne. Matlysten har forlatt henne. Selvtilliten er knust.
Hun er naken, redd og kald. Ensom.
Klamrer seg til den siste klippen som stormen enda ikke har klart å velte og drukne i havet.
Et siste sted hvor hun kan hvile. Være i fred for mørket. Hvor lyset er sterkere enn ondskapen.
Hun kan høre sorgen rope på henne på utsiden. Hun vet at den venter på henne. At den vil hoppe på henne så fort hun går ut av døren.

Dagene er lange, nettene er enda lenger.
Smilet hennes dør raskt og kommer mer sjeldent tilbake.
Kjærligheten hun en gang hadde på innsiden har blitt til en kvalmende følelse som gjør henne svimmel.
Det er ingenting igjen å hente.
Hun har allerede begynt å dø.

Kulden trekker innover og etterlater en følelse av hat som hun ikke klarer å riste av seg.
Hodet eksploderer av alle tankene.
Det renner røde elver nedover armene henne og en mettelig foss av svart vann over kinnene hennes.

Speilene er dekket over.
Øynene er døde.
Lyset er slukket i sjelen.
Hjertet har revnet.

Kroppen kollapser og mørket legger seg over henne.
Ingen kan hjelpe henne nå.
Det er for sent.

Ondskapen har kommet for å bli..

I like the way it hurts

lichtoya — Thu, 15 Jul 2010 01:17:36 +0000

” Just gonna stand there and watch me burn. Well that´s alright because I like the way it hurts “
” Just gonna stand there and hear me cry. Well that´s alright because I love the way you lie “

Livet vil aldri bli det samme igjen..
Har du noen gang tenkt på det?

Jeg vil aldri stole på noen igjen.
Tenkte du noen gang på det?

Takk for alt og
ingenting.

Takk for at du elsket meg og
takk for at du hatet meg.

Jeg skal gå alene fra nå av.
Helt alene.
Tenkte du aldri på at jeg ville bli redd?
Ensom..

Men du skal få slippe å bekymre deg noe mer.
Jeg liker smerten du ga meg og
jeg elsket måten du løy på.

Jeg har allerede tilgitt deg.
Nå må jeg bare tilgi meg selv.

Vi var begge dumme, men
jeg ser hele poenget nå.
Og jeg vet at jeg kommer til å like utfallet.

Takk for smerten min venn.
Jeg ser deg i helvete.

I´m okay…

lichtoya — Thu, 20 May 2010 20:33:31 +0000

Hun krøller seg sammen i dusjen. Lydløst slipper hun ut alt sammen og drukner sorgene i alkohol, blod og svarte elver.. Hvor mye mer må hun tåle…?

Etter en lang kamp, velter hun ut av dusjen og fomler etter håndkleet gjennom all sminka som har rent og gjort det hvite øyeeplet hennes, svart! Hun kjenner hvordan migrena kommer snikende og hvordan kroppen verker etter å ligge mer i senga. Hun er så sliten. Så ufattelig sliten. Sliten av alt. Jobben, kampen om pengene hele jævla tiden, familie, en bror som ser ut til å hate henne når hun egentlig ikke har gjort noe galt.. Alt kluss med eksen, følelser, tanker, hjertesorg, magen krangler igjen, kvalm, lengsel etter en trygg armkrok, barn, flytte, venner, gutter, fyll, danse vekk natten, flørting, ryggproblemer, ensomheten… Alt kommer på en gang! Og nå klarer hun ikke flykte lenger.

Hun tilbringer netter alene med ensomheten. De gråter sammen. Hun fordi hun er redd. Livredd for tankene sine. Ensomheten gråter, fordi han er glad han endelig har klart å fange henne igjen. Alt han trengte å gjøre var å fjerne *han*

Hun tenker tanker man ikke burde tenke. Tanker som ikke har mye med livet å gjøre. Tanker som ikker er gode og positive. Hun føler ikke at hun har mer å leve for! Hun føler seg som en byrde for familie og venner. På jobben blir hun ikke hørt og det finnes nada hjelp å få fra folk som skal være der for henne og fikse opp i ting hun ikke kan fikse selv.
Hun er så lei av å være en slik klump som bare er der. For det er det hun er. Hun er der, men lever ikke. På innsiden er hun død. Hun har gitt opp. Og det for lenge siden også.

Hun nekter for at hun er langt nede og trenger en skulder å gråte på, men det gjør hun. Hun trenger en som kan klemme henne og si at alt kommer til å bli bra etterhvert. Gi henne styrke til å komme seg gjennom dagen. Tenne lyset i sjelene hennes, som hun en gang hadde!
Men mest av alt vil hun få tilbake troen på livet! Troen på at det finnes noe for henne der ute og som gjør at hun vil leve igjen.

Men inntil da, vil hun fortsette å smile og fortelle alle som spør at hun har det bra! Helt til de snur ryggen til. Da vil hun hviske så ingen hører det:” Det gjør bare vondt når jeg puster….”

Kiss my lips and see how much I care ..

lichtoya — Sat, 24 Apr 2010 22:34:43 +0000

Det er hver gang det.
Hver JÆVLA gang.
Jeg er så lei av det syke greine her.
Så f*tte lei!
Du eier meg ikke.
Du vil aldri eie meg!
Jeg er så drittlei.
Sinnet koker innvendig og jeg kjenner kampen om å motstå å skjelle deg på innsiden!

Hvorfor er du sånn som det her?
HVORFOR I HELE JÆVLA HELVETE SKAL DU VÆRE EN SÅNN DRITT?!!?!?
Hvorfor?
HvOrFoR?!?
HVORFOR?!?!?!!

Jeg fortjener ikke det her!
Ikke gjør du det heller!
Du fortjener ikke meg!

JEG HATER DEG!!!!!!!!!!!!!!

… og jeg som trodde jeg hadde opplevd det aller verste av guttesorten!

Og du kan tro jeg driter i om du blir såret av det her.
Du har gjort nok dritt.

Du skal nå få et dilemma:
Enten, så skjerper du deg og får bestemt deg. Slutter med de teite lekene dine.
Eller
så tar du deg sammen, er en mann for en gangs skyld og sier sannheten og lar meg være.

Jeg orker ikke mer av det helvete her.
Ta meg eller la meg være!
For alltid

The only reason I´m alive, is you

lichtoya — Sat, 03 Apr 2010 16:32:25 +0000

Hun ser på deg, der inne på det som har blitt en av verdens største nettforumer! Hun kjenner at sommerfuglene flyr og at ensomheten slenger armene rundt henne.. Faen ta!

JEG ELSKER DEG!

Jeg skulle bare ønske at jeg gjorde det annerledes den gangen …!!

Du trenger ikke sette meg fri. Jeg gjorde det selv!

lichtoya — Tue, 30 Mar 2010 22:16:03 +0000

Jeg er lei deg, deg og deg! …. Nei vent. Dere var samme person ja. Vel da er jeg bare lei DEG og alle personene du prøver å være! Jeg tror ikke engang du vet hvem du er selv!.. Am I right?

PaperCut

lichtoya — Tue, 16 Mar 2010 21:50:42 +0000

Hun legger hendene foran ørene og åpner munnen! Skriket som kommer ut er kaldt, men likevel brennende hett. Hun er forvirret. Fortapt i et helvete av følelser. Skammen, skylden, lykken, sommerfuglene, tornene fra rosen.. Alt er bare så inn i helvetes vanskelig.

Hun stirrer inn i øynene hans. De er varme og gode. De har en trygghet hun aldri vil gå glipp av. Han er her. Med henne. De kysser og hånden hans stryker ryggen hennes. Hun kjenner at hun blir varm innvendig og at sommerfuglene sloss i magen hennes. Hun flyr. Høyt! Langt over de rosa skyene. Langt over den blå himmelen. Han tar henne med til en helt annen verden. En verden som hun visste fantes. Hun liker alt det hun ser. Fra de vakre øynene, til det stusselige skjegget, til de sterke armene, til magenmusklene som virkelig synes, til de vel skapte lårene. Selv føttene hans er vakre, på en sær måte.

Hun river av seg vingene og lar hånden hennes gli ut av hans. Hun faller. Ansiktet hans forsvinner bak de mørke skyene og regnet pisker henne i ansiktet..

Leppene deres møtes og hun kan kjenne han undersøker kroppen hennes. Hun vet det er dumt, men lar det likevel skje. Hun spiser seg selv opp fra innsiden. Langsomt. Han drar av henne klærne og nok en gang befinner de seg i den situasjonen hvor ingen av de burde fortsette, men sexualdriften blokkerer fornuften. De knuller. Lenge. Hardt. Røft. Uten beskyttelse. Ingen tenker på det. Naive er de. Og en dag vil det straffe seg. Men enn så lenge, leker de leken som om det skulle være boksen går. Uten å tenke på konsekvensene. For der og da finnes det ikke slike ting.

Hun biter seg selv til blods. Redd for fremtiden. Hun vil ikke ha det slik. Hun vil satse på han og glemme den andre, men likevel ender hun opp med feil person. Gang, på gang, på gang, på gang, på gang…

Hun vil klemme han. Si at det er han hun vil ha. Hun håper hun er den han vil ha, men hun vet ikke! Hun er så redd. Så jævlig redd. Hun orker ikke flere spill nå. Hun er ferdig med det!

Hun kysser han varsomt og smiler. Værsåsnill! Ikke drep sommerfuglene mine…

Last breath! …..

lichtoya — Thu, 25 Feb 2010 21:07:18 +0000

Hun legger kniven mot huden og finner den siste utveien!

Smerten er bare for virkelig….