Tårene renner og blodet fosser. Hun klarer ikke lenger å kontrollere seg. Hun har blitt det hun en gang var, nemlig et vrak! Hun klarer ikke å puste ordenlig, smilene hennes forsvinner og latteren blir mer og mer falsk. Hun vil ikke mer!

Alt hun klarer å gjøre om dagen er å gråte, tenke og gråte enda litt mer. Hun skulle ønske at ting var så toltalt annerledes! At ingenting av det dumme skjedde. At de var lykkelige begge to. At de venta med å flytte sammen. At de startet med å bygge opp et solid forhold, hvor ingen av de holdt noenting hemmelig for den andre. Hun trodde hun kunne stole på han, men nå viser det seg at hun ikke engang kan stole på seg selv. Hun er verdt ingenting, og nå blir hun sittende alene, bare fordi hun har vært så dum i hodet!

Hun kryper under dyna, redd for å møte verden der ute. Hun liker ikke å se mennesker, de bare dømmer henne uansett. Alle folk hun møter ser ned på henne og ser på henne som et insekt man burde skvise med skoen sin. Hun er redd. Så sinnsykt redd!

Han flytter ut nå snart. Hun vil ikke det! Hvem skal trøste henne om natten da? Hvem skal gi henne en klem når hun trenger det, stryke henne på ryggen og passe på henne til alle døgnets tider? Hvem skal hun sitte i armkroken til om kvelden og se på ting som få andre finner interessant?  Hun er så redd for å bli alene og kjenner at skyggene forfølger henne. De bare venter på at hun skal falle helt, slik at de kan sluke henne med hud og hår. Forgifte hjernen hennes med løgner om at de skal passe på henne. Hun har vært der før og hun vil ikke tilbake! Hun vil ikke være svak! Men uten han, så er hun mer eller mindre fortapt! Og hun vet det..

Tankene hennes sklir over på de gode dagene hvor alt var bra og hun smilte med hjertet, ikke med masken. Hun husker godt hvordan det var å fly på røde skyer og kjenne hvordan sjelen var fylt med alt det gode i verden! Hun trodde ingenting kunne knekke henne, men hun tok feil. Den eneste personen som kunne knekke henne klarte det, nemlig hun selv!

Hun skulle så gjerne skrudd tiden tilbake og gjort opp for alle de feilene hun har begått. Funnet ut hvor det hele startet og kjempet for å beholde det de engang hadde. Hun kjenner hvordan hun blir sint på seg selv når hun tenker tilbake. Hvordan hun kunne la det gå så langt som det gjorde, det skjønner hun ikke! Hun hadde nesten alt hun ville ha. Kjæreste, jobb, gode venner, herlige svigerforeldre, en familie som elsket kjæresten og fire nye “tantebarn”. Hun hadde gode fremtidsutsikter for barn og alt, men hun klarte å kaste alt i søplekassa, og nå sitter hun igjen med intet annet enn vennskap og et lite håp. Om han vil ha henne i fremtiden er ingen sikkerhet. Kanskje han finner en som er så mye bedre enn henne og blir hodestups forelsket, får familie og glemmer henne.. At hun ikke engang blir et fjernt minne han vil tenke på en sjelden gang.

Tårene strømmer nedover kinnet hennes og kjenner hvordan skylden skyller over henne. Hun vet innerst inne at det ikke bare er hennes feil dette, men hun føler likevel at hun spiller størst rolle i denne syke teaterforestillingen. Hun forstår ikke hvorfor hun må være hovedpersonen.. Hvorfor livet vil henne så mye vondt! Har hun virkelig vært så fæl gjennom årene..?

Hun går inn på badet og setter på dusjen. Hun kjenner hvordan skyggene strekker seg etter henne. Hun hører den onde stemmen hun en gang rømte fra, rope på henne. Han savner henne, men hun vet at det bare er løgn! Akkurat som hun er. Hun er stor løgn og vits!

Hun låser døren og lar klærne falle. Hun vet nå hvordan teaterstykket ender….

Hun klarer ikke å holde tårene innvendig lenger og kjenner hvordan kroppen, sinnet og hodet blir fylt med en trilliard spørsmål. Hun føler seg sviktet, skuffet, lei seg, forbannet, trist, irritert, flau og gudene vet hva hun ikke føler i øyeblikkets visshet om tid.

Hun gråter. Føler seg som et vrak. Han har gjort det! Den absolutte dødssynd når det kommer til begge situasjoner. Hvordan kunne han klare å finne noe slikt? Hun føler hvordan hun blir spist opp på innsiden og skuffelsen er et stort faktum. Førti-tusen nye bekymringer omringer henne og sluker henne. Hun vet ikke sin arme råd lenger, og alt sliter på forholdet. Det eksisterer ikke lenger noen fysisk kontakt omtrent, bare kiling på ryggen og armen. De ligger sjeldent tett-i-tett og nyter hverandres selskap og kyssingen har blitt til noen små nusser når den ene skal gå eller når en av de har hatt en hard dag. Har gått mer eller mindre over til klemmer som ikke varer i fem sekunder engang. Sexlivet er borte og hun kjenner hvordan hun har lyst til å sove vekk dagene.. Sove vekk hver jævla fuckings time og ikke bry seg om hva som skjer rundt henne! La alt være alle andres problem. Hun vil ikke bry seg lenger. Være den som alltid skal smile og le og late som ingenting. La det bare være et vondt minne og glatte over det med glade tanker og latter. Hun vil ikke lenger. Hun er såret, lei seg og føler seg trøtt. Nok en gang har det bare vært løgn, og hun vet at hun ikke kan klare å stole på han på en veldig veldig lang stund.

Hun krøller beina oppunder seg og tørker tårene. Hun vet ikke lenger hva hun skal tenke. Er det hennes feil? Har hun forårsaket dette? Følte han at han måtte gjøre det for å tilfredsstille henne? For at det var den eneste måten han kunne få henne til å være litt stolt av han..? Er hun like fæl som hun tror hun er, eller er det bare den slemme stemmen i hodet som har overtatt igjen? Hun aner ikke.. Hun har gitt opp og er i ferd med å overgi seg til mørket igjen. Slippe unna verden for en stund og bare kjenne på en annen smerte.

Hun pakker baggen ferdig og setter seg på sengekanten. Mange og lange dager venter henne på jobben og hun kjenner at hun gjerne skulle hatt litt mer energi til andre ting også, men hun orker ikke. Hun orker ingenting! Bare jobbe, sove, spise og sove enda mer.. Hun sukker og kjenner tårene ruller over kinnene hennes igjen. Hun skulle ønske at ingenting av dette skjedde. At han aldri gjorde det, men hun vet at det ikke nytter å snakke så mye om det med han. Ingenting i denne verden kan få det ugjort, uansett hvor mye hun eller noen andre kjefter, drar det opp hele tiden, hinter eller spør førti ganger hvorfor!

Hun henter nøklene sine og går ut døra. To uker alene, hvor tankene kan få vandre fritt. Kanskje hun klarer å få det litt mer på avstand, selvom dette er noe man absolutt ikke ser gjennom fingrene på. Hun sukker og lukker døren etter seg. Hun vet absolutt ikke hva som er verst. Å vite det, eller å få servert løgner…

De sitter ute, alle tre og prater. Akkurat som om de aldri hadde kranglet og hun kjenner at hun er heldig som har slike venner som tar henne tilbake etter idiotien som holdt på godt og vel et år!

De ler og prøver å ikke sette røyken i vrangstrupen. Latter, mystikk og litt utblåsning har stått på lista denne kvelden og hun kjenner at hun fylles med en helhet hun har savnet helt siden de gikk hvert til sitt. Alle hadde sitt å stri med og ikke minst så hadde alle nok å tenke på! Hun husker det ikke lenger, for alt er totalt uinteressant. De er her og de er venner igjen! De ler, tuller, drømmer seg bort og får ut frustrasjon på de områder det trengs! De mobber typene deres, småerter hverandre og slenger kommentarer som mange ville tatt seg nære av! De flirer av fylla og alle kan kjenne en liten fylleangst melde seg når de får høre mer og mer av det “smarte” de gjorde etter et par øl eller tyrker shots for mye. En våknet et sted hun ikke visste hvor var, snudde seg og sov videre, en annen husker ikke hun lå på gulvet og kranglet om høye støvletter og en annen mistet maten sin i bakken et par ganger, før hun vil ha burger i steden for! De ler og rødmer lett der de sitter og skravler om kart, sex og kjærlighetslivet. Gutta sitter inne og glor på tv og de kan høre hvordan stillheten har senket seg når et eller annet kult program har tatt seg en pause fra reklamen.

Hun smiler innvending og kjenner hvor glad hun er for å ha de der! Jentene som har god innsikt i hennes privatliv før hun møtte samboeren sin, men de røper ingenting som de burde, for de vet! Vet hva man kan si og ikke!

Kvelden kryper sammen omkring dem og når musikken blir satt på, kryper de inn i leiligheten igjen! De snakker egentlig om alt. Flytting, det overnaturlige, musikk, det å snakke i søvne og andre rariteter man gjør om natten.. Praten flyter og ganske snart er klokka langt over midnatt. De drar og bestemmer seg for å kaste ut samboeren hennes og kaste seg over en jentekveld med en hel haug med skvalder og usunnhet, men før de kaster ut samboeren, skal han få lage mat til dem, noe han sa seg villig til selv!

Hun betrakter kjæresten sin og hun smiler. Hun er glad, og han ser det! Han er glad for at hun er glad. De legger seg, slukker lyset og sovner tett-i-tett!

Takk for en kos kveld <3

Er vi for unge for dette, eller kan vi klare å komme oss gjennom denne tunge tiden som ligger foran oss?

Innimellom skulle vi ønske at livet var bare en smule mer rettferdig! Hvordan vi skal få betalt husleia, maten, strømregning, forsikringer, mobilregninger, rikstv, og alle de andre regningene som ligger og venter på oss, neste måned, er det ingen av oss som vet. To dager etter ferien hjalp ikke så veldig mye og alle de regningene vi måtte betale denne måneden tar nesten livet av oss allerede… Svetten renner bare vi tenker på det og forholdet blir litt anspent.  Hvordan vi skraper sammen penger nesten måned blir spennende, men det som blir mest spennende er, vil forholdet glitre når vi kommer oss på beina igjen..?

Hun hører hvordan kjæresten sukker oppgitt i gangen før han lukker døra og går ut til broren som venter på utsiden. Han er lei, men det er han ikke alene om!

Hun setter på musikk og setter seg ved data´n. Gud, som hun hater denne dagen. Den er ikke spesielt dårligere enn andre, men det virker som om ting er på vei til å slutte. All gleden, smilene, latteren og sexen. Ikke minst sexen. Hun har mistet lysten helt omtrent. I hennes hode har hun ikke tid til slike ting. Hun har egentlig altfor mye å gjøre, og hvor ofte legger de seg og hun ikke er enten trøtt, sliten eller smågretten?

Hun legger seg ned på sofaen og sukker. Hun skulle virkelig ønske at livet var litt enklere om dagen. At hun hadde mer kontroll over ting og at sinnet hennes ikke boblet så ille.

Hun vet hun ikke har kontroll over det lenger, og det blir bare verre og verre. Nå om dagen skal det ikke mer til at veska sklir ned fra skuldra hennes et par ganger, eller at hun mister en klype når hun skal henge opp evt legge sammen tøyet. Da flyr aggresjonen gjennom kroppen hennes som et lyn, fortærer alt av det gode, gjør blodet til tjukt, svart og demoniskt, mens alle cellene i kroppen hennes eksploderer av frustrasjon, aggresjon og et sinne ut av like! Ting flyr veggemellom, stygge ord fråder ut av munnen hennes og hun kan kjenne at hun faktisk står og skjelver. Hun eier ikke kontroll! Og en vakker dag kommer det til å skje noe fælt. Noe som absolutt ikke skulle ha skjedd. Hun skal til legen snart, da har hun en samtale time. Hun skal ta det opp. Hun trenger hjelp med å få seg selv og forhold mellom kjæresten, familien og jobben på rett kjøl igjen.

Hun kjenner hvordan oppgittheten og hatet mot seg selv vokser. Hvorfor har hun det slik? Hvem har hun arvet sinnet fra, og hvorfor klarer hun ikke å kontrollere det lenger? Og finnes det noen der ute som kan hjelpe henne med å få tilbake roen hun en gang hadde..?

Hun skulle ønske hun ikke var så sint på folk. Hvertfall ikke kjæresten, men igjen så er han med på å bygge opp en del av frustrasjonen. Det at han setter seg ved dataen så fort han har stukket nesa innenfor døra, uten så mye å kommunisere med henne omtrent, eller at han alltid skal glo på tv i steden for å ha en pratekveld med god mat og rolig musikk. Han har jo så mange gode kvaliteter, men likevel så må hun stoppe opp et par ganger og tenke seg om. Hun vil ikke ha det sånn! Noen ganger stopper hun opp for hun mener at han vil ha det bedre uten henne, andre ganger stopper hun opp for å tenke seg om.. Til tider vil hun gi opp, mens andre ganger nekter hun!

Hun begynner å lure på om alt er hennes feil. Har hun gjort han slik? Eller er hun så slitsom og trøttlig at han må gjemme seg i den elektroniske verden?

Hun sitter og ser på de røde dråpene som ligger på gulvet under henne.. Hun har gjort det igjen!

Hun gråter i hendene sine og vet med seg selv at det var ikke særlig smart, men hun klarte ikke å motstå lenger. Lysten har sittet der en lang stund og nå har hun feila. Hun har feila i å motstå fristelsen.

Blodet renner ikke i de ville strømmene som de gjorde før, men det renner..

Hun burde vite bedre, men likevel kan hun ikke nekte for den gode følelsen det gir. Det å se sitt eget blod bli skylt vekk, igjen. En liten flykt fra hverdagen og alt det den har å tilby! Hun tror ikke lenger, hun vet. Vet at hun er på vei til et sted hvor ingen kan få tak i henne. Hvor hun er helt alene og blir høy av å kutte seg selv. Hvor sjelen finner ro ved å se hennes blod.

Hun kryper sammen i sofaen under teppet og klamrer seg til bamsen sin.. Hun vet at han kommer til å reagere på det, men hun vet bare ikke hvordan..

Sårene på underarmen kan ikke bortforklares. Hun vet det. Hun vet at hun må fortelle hva som utløste det hele, selvom hun egentlig ikke er helt sikker selv. Raseri. Hun følte sinne, ensomhet, tristhet.. Hva skal hun si? Hvor er hun på vei? Er dette veien til et nytt helvete? Eller har dette alltid vært skjebnen hennes.?

Hun lukker øynene og kjenner en tåre komme trillende nedover kinnet hennes.. Hun skulle virkelig ønske at sinnet ikke blokerte visdommen hennes.!

FAEN!

Hun smeller banner og smeller med døra. Forbanna forsvinner hun ut ytterdøra og går med raske steg vekk fra blokka.

Hun er så lei! Så jævlig lei!

Tårene spretter til alle kanter og hun klarer ikke å kontrollere sinnet sitt… Faens samboer helvete!

Hun tørker vekk tårene og putter sinna-musikk i ørene og kjenner hvordan blodet rusher gjennom kroppen.. Hun hadde kommet hjem fra jobb, sliten, trøtt og fullstendig skutt etter enda en dag med magesmerter og kvalme. Hun hadde gledet seg til å komme hjem til samboer, leilighet og latskap etter mye frem og tilbake med henne som skulle ta over vakta for henne. Men i steden for å komme hjem til en kjæreste som hadde vært snill nok til å gjøre noe hjemme, kom hun hjem til uryddig leilighet med oppvask fra en eller annen gang, ille luktende søppel, griller som allerede hadde begynt å ruste fra Lørdagens party, mat fra Lørdagen, flasker og annet pant liggene på gulvet på kjøkkenet i poser og en kjæreste som lå med Colaflaska i den ene hånden, sjokoladen på bordet og NHL spillet i den andre hånden…

Hun kjenner hvordan frustrasjonen koker i hodet hennes og hun kjenner at hun er i ferd med å totalt bryte sammen…

Det er alltid det samme, uansett hvor mange ganger de prater om det eller hun maser om det. Han står alltid og skrubber oppvaska ti minutter før hun kommer hjem, eller driter i hele greia, lar det stå til dagen etter, for da vet han at det blir tatt, for hun hater å ha det uryddig der hun bor..

Hun setter seg ned og tårene begynner å herske over øynene hennes. Hun ser knappe cm foran seg pga tårene som strømmer nedover kinnene. Hun skulle ønske at han forsto litt mer og gadd å gjøre mer hjemme og ikke overlate alt til henne. Hun skulle ønske at han ikke var så lat og tafatt!

Hun hulker litt og kjenner hvordan kroppen er i ferd med å kollapse av alt som foregår om dagen.. Familien, magen, kvalmen, søvnløse netter, presset på jobben, stresset med alle prøver og legebesøka pga magen, alt som skal gjøres hjemme, vennene hun egentlig skulle hatt tid til, men som forsvinner i alt maset og styret, frustrasjonen over at ingen kan finne ut hva som er galt med henne, frustrasjonen over at hverdagen er tøff å komme seg gjennom for hun kan ikke finne på noe stort. Hun er rett og slett hemmet av magesmertene som mer enn gjerne holder henne våken om natten..

Hun lukker øynene og tenker tanker hun egentlig ikke burde tenke og hun kjenner at hun er i ferd med å gjøre noe drastisk. Hun har stått mer enn en gang med en kniv eller noe annet spist i hånden og vært klar for å ta livet av magen, bare for å få en annen smerte å tenke på og for å få hjelp av leger…

Energien hennes er borte og hun orker ikke så mye som før. Og med 10 timers vakt med en times søvn på øyet, blir ikke hverdagen akkurat lettere.. Hun sover ca en time tilsammen en natt, står opp 04.45 for å være på jobb 06.00, der hun skal være til klokka er 16.00 (og gjerne lenger) stresse hele dagen med frukt, kassa, hjelpe nybegynnere, varer, hjelpe kunder, løfte tungt og prøve å holde seg våken. Så kommer hun hjem sånn i 17.00 tiden, hvor oppvask, klesvask, støvsuging, og andre ting venter på henne.. Hun er trøtt og sliter seg gjennom dagen med å ta oppvaska, tørke den opp, vaske klær, henge de opp og sette på en ny, legge sammen den andre klesvaska, støvsuge, handle.. Bare det å holde liv i plantene er et ork om dagen! Og likevel møter hun ingen forståelse om at hun trenger hjelp hjemme fra kjæresten sin..

Hun krøller seg sammen på en benk og ser hvordan regndråpene treffer vanndammen foran henne…

Hun skulle så gjerne ønske at han hun elsker kunne ta seg sammen og gjøre ting for henne, slik hun gjør ting for han. Eller, det er ikke snakk om å gjøre ting for hverandre, men for fellesskapet. Det hadde ikke skadet om han tok å satt på en håndkle vask når det begynte å bli tomt i skapet, eller at han tok oppvaska så hun slapp det når hun kom hjem fra jobb..

Hvorfor er det så jævlig vanskelig!?!? Hvorfor er det alltid hun som må tilbringe fridagene sine på å sove, stelle det hun ellers ikke orker i huset og fly rundt i byen og gjøre det man ellers ikke rekker pga jobb…`? Hvorfor kan han ikke ofre litt han også..?

Hun legger ansiktet i hendene og gråter…

.. er hun ikke verdt det.? …..

Hun svetter der hun sitter i skyggen og koser seg med lemonade og kjæresten sin. Huden hennes er rød og svett og hun føler seg som et lys som har brent litt for lenge..

Hun tar av seg toppen og blir sittende i bare bh og kortbukse, til kjærestens store glede. Han gliser på en litt kjekk måte og lar hendene skli over ryggen hennes, for han vet hun elsker det. Hun lukker øynene og slipper ut noen små stønn i ren tilfredsstillelse. Det er så godt å bli gitt oppmerksomhet og hun håper han aldri vil stoppe å gjøre slike småting for henne. Stryke henne på ryggen, magen, rompa, kysse nakken og små kyssing ellers på kroppen, holde rundt henne om natten, trøste henne når hun er lei seg og stryke armen når de sitter og ser på tv.

Hun snur seg mot ham og leppene deres smelter sammen som to iskuler midt i den brennende sola…

De blir liggende i skyggen og småtulle litt, før de bare blir liggene oppe på hverandre, utslått av varmen. Ikke mye å hente fra det innerste av kroppen når sola står høyt på himmelen og isbitene smelter før de havner i glasset med den en gang kalde lemonaden. Hun smiler, det er sommertid og hun kan ikke vente til å kaste seg på de neste ukene med jobbing, soling, bading, isspising, grilling, gode venner og jordbærspising! Hun skal nye hvert sekund av sommeren og glede seg over hver eneste dag som hun kan tilbringe med enten venner, familie eller kjæreste!

Hun smiler opp mot kjæresten sin og han smiler varmt tilbake. De vet begge to at det kommer til å bli en av de aller beste sommerene de har opplevd. Ikke bare fordi de har funnet hverandre, men fordi de begynner på nye kapitler i livene sine…

De er ferdige med den kjedelige hverdagen! Nå er tiden inne for moro, tulling, bading, solbrenthet og gode venner!! Det er på tide å gå i hvitt og kline sjokoladesaus, jordbær og grønske på den hvite skjorta du tok på deg ren på morgningen! Det er tiden for å ligge i parken på fridagen, slikke sol og le så tårene spretter!

Hun legger hånden på magen. Tablettene funket ikke likevel, og kjenner hvordan magesekken ikke er fornøyd med hverdagen lenger. Det funket en stund, men ikke nå lenger…

Hun kjenner kjærestens hånd legge seg over hennes og hun lukker øynene. Hun spiser minst mulig om dagen, for hun orker ikke å ha så vondt hele tiden. Kjæresten liker ikke det. Han er bekymra, men skjønner henne. Han har sett hvordan hun har hatt det om natten. Lange netter med smerter som får tårene til renne og hulkene til å komme frem fra alle skjulesteder i kroppen. Legen tar henne ikke seriøst og hun må nå vente helt til 3. August for å ta enda flere prøver. Vitamintablettene funket ikke slik de skulle, og hun er nesten tilbake der hun var. Hun har begynt å merke hva hun ikke kan spise, nøtter (alle slag), kål og varm melk er killer for magen, så det holder hun seg langt unna. Så godt det går hvertfall! Bare synd at det hun elsker mest er Flesk i hvit saus og peanøtter!

Etter en liten stund med kjæling av magen blir den litt bedre. Den pleier alltid å bli det når kjæresten gjør det. Akkurat som han har healing evner. Hun smiler for seg selv, kanskje hun har en magisk kjæreste som etterhvert kan trylle frem mer is når de har slutt på det og gjøre lemonaden hennes evig kald.? Hun drar fingrene gjennom håret og legger hodet i fanget hans.

Til tross for den lille bagatellen når det kommer til magen hennes, så er livet hennes 100% perfekt.. Og hun vet at etter sommeren har tatt slutt og vinteren banker på døra igjen, så fordufter hun og han til et varmt land, hvor de får slikket sårene, reparert det stresset kan klare å skape sprekker i og bare nyte hverandre på alle mulige tenklige måter!

Sola står opp og kaster sine varme stråler ned på menneskene på jorda. Alle står opp med friskt mot og smiler til sin kjære som ligger ved siden av dem.

Jeg snur meg vekk fra sola og prøver så godt jeg kan å stenge henne ute. Senga er tom der han pleier å ligge og jeg kjenner at ensomheten tar plassen hans. Det er første dagen etter ferien og han har allerede dratt på jobb. Jeg merker at jeg har liten lyst til å møte dagen og drar dyna over hodet. Ferien var ikke akkurat som planlagt. Det ble ikke slik de hadde tenkt seg og etter at de kom hjem ble det bare kaos. Hakking, småkrangling, irritasjoner, og sure miner preget hverdagen deres. De var begge slitne etter ferien og ikke minst skuffet! De fikk aldri slappet av sammen og hele ferien gikk bort til alt annet man ikke har tid til ellers.. De er trøtte, slitne, uopplagte, gretne, og har ikke ork til noen ting..

Hun drar kroppen ut av senga og snubler inn på badet.. Øyne er slitne og preget av søvnløsheten som har preget mesteparten av den siste uken.

Hun prøver så godt jeg kan å skjule det med sminke, men ser selv at det ikke funker så veldig bra, men driter mer eller mindre i det. Bare jobb i dag så er det resten av uka fri. Det er ikke bra, men likevel så føles det litt deilig. Hun kan ikke jobbe Lørdag, og har tatt seg fri Fredag. Hun vil mye heller henge med gutta til typen enn å sitte på jobb den dagen, og dagen etter er det 60 års slag for svigerfar, så da kan hun hvertfall ikke jobbe! Og det er slitsomt å stresse oppover på Lørdag..

Hun må egentlig jobbe og tenker at hun skal be om mer ansvar, faste vakter og større stilling. Det er ikke jobben det er noe galt med, det er kassa som hun hele tiden er stuck i.

Hun finner frem jobbuniformen og kjenner hvordan den tynger henne ned litt, men blir i litt bedre humør når hun tenker på hvem hun skal jobbe sammen med. Hun gleder seg jo egentlig til å komme tilbake på jobb! Hun er bare redd for at hun skal ikke strekke til ordentlig på jobb, eller bli sett på som den feite, udugelige jenta som er lat og skulker hele tiden. Hun gjør jo egentlig ikke det. Forrige uke var det ferie, uka før der hadde hun store problemer med magen, men til tross for smerter dro hun på jobb på Fredagen.

Hun kjenner hvordan hun får lyst til å gråte. Hun er så redd for å ikke strekke til..

Hun tar på seg skoene og går ut døra. Hun må prate med sjefen sin og høre hva han sier om saken. Han lyver ikke! Og da vet hun hvor hun står i fremtiden.

Øynene brenner i hat over hva hun ser i speilet. Hvordan kunne hun la det bli det samme gamle igjen..

Hun har akkurat kommet ut av dusjen og speilet er ikke til å unngå. Øynene hennes blir sittene fast på det hun ser der. Det som reflekterer den grusomme sannheten. Sannheten hun ikke kan gjemme seg fra! Hun hater det. Hun hater alt hun ser. Fra topp til tå! Hun betrakter seg groteskt i speilet og kjenner hvordan skammen, skylden og kvalmen slår opp i halsen.. Hvordan kunne hun la det gå så langt.. Hvordan kunne hun la seg selv bli den grå musen hun var på ungdomskolen.

Hun kjenner savnet etter den gangen hun hadde full kontroll! Da hun kunne gå flere dager uten mat og ikke kjenne lysten brenne hver gang hun hørte ordet mat.

Hun har gått opp mange kilo siden den gangen. Mange. Hun vet eksakt hvor mange kilo som har pakket seg rundt kroppen hennes og hun kjenner hvordan selvtilliten er svekkes ved hvert eneste gram hun tenker på som har tatt bo i kroppen hennes. Hun var syk, den gangen alt var lettere. Klærne passer henne perfekt eller var passelig store. Hun kunne gå flere mil om dagen med musikk i øra og hun klarte å motstå alt av fristelser. Klart, hun ble aldri fornøyd med hvordan hun så ut og selvom gutta ga hun mer oppmerksomhet og komplimenter enn det hun kunne ønske seg, så var det ikke nok. Hun begynte å misbruke sex. Hun slukte smertestillende og kuttet seg selv til blodet spruttet opp etter veggene i dusjen. Hun gjorde alt for å føle seg vakker, men ingenting så ut til å fungere, helt til den dagen hvor hun innså hvor stor makt hun hadde over mannfolka. Hun kunne nesten bare knipse så fikk hun det hun ville ha i baren, eller på hjemmebane! Hun var vill og kunne gjøre akkurat det hun ville uten å få noe refs for det.. Hun ble kalt for “Villhesten” Den personen ingen kunne nå inn til eller temme. Hun ville alltid være vill, sexy og mystisk!

Hun fant den personen som klarte å temme henne en god del og som fikk dratt inn tøylene, men likevel var hun vill og mystisk.. Det virket fortsatt som om ingen kunne nå inn til henne. Ingenting kunne knekke henne.

Det ble slutt på å henge på byen og hjemmekvelder med kjæresten ble høyt prioritert. Sene kvelder med vill dansing, heftig flørting og fyll ble erstattet med lange kvelder med nintendo, film, god mat og popkornkrig.. Hun trodde hun var lykkelig, helt til hun virkelig merket kiloene som hadde pakket seg rundt henne. Hun ble mer og mer ulykkelig på innsiden og alle rundt henne skjønte at det er aldri et menneske som kommer til å knekke henne…

Det var selvtilliten som tilslutt forsvant!