Overstått!

Hun var veldig nervøs før hun gikk inn døra. Magen knep seg litt og hun klemte hånden til kjæresten sin enda litt hardere. Hvordan kom dette til å gå? Ville ting være annerledes nå, eller ville det fortsatt være blikk og total stillhet..?

De fulgte etter de andre opp trappene til loftsleiligheten. Den gode hadde bursdag og de ville ikke gått glipp av dette for alt i hele verden! Bostedet var ikke så veldig stort, men gud så koselig det var! De fleste hadde alt kommet da de kom inn og hun kjente lukta av røyk og alkohol i det hun lukket døra etter seg. De fant kjøleskapet, noe alle lokaliserer aller først når de kommer på en fest. Den gode fikk gaven sin og de tror hun ble fornøyd med den! Hun hadde fått i seg litt skjønte vi og når hun fortalte at hun hadde startet dagen med en geleshot, så sa det vel egentlig alt.. Vi lo og satte oss ved bordet. Der satt de også. De vi ikke hadde snakket med på lenge, men hun hadde ordnet opp med ene og begge hadde vært enige om å bare slå en strek over det. Ingen orket eller ville ha noe mer bråk, så de ble enige om å glemme hele greia og være på talefot. Det er jo alltid koselig å kunne slå av en prat med folk og det er mye koseligere å være på en fest når alle er på talefot! Når man kan slenge en kommentar og folk ler av den i steden for å glo dumt på hverandre.. Øynene deres møttes og de smilte hilsene mot hverandre. Så krøp hun opp i fanget på kjæresten sin.. Hun følte seg trygg der, hvertfall til hun fikk kartlagt hele festen og hvordan dette kunne utarte seg. Festen ble bra! Den gode ble full nok, noe en del andre også ble! Ingen blikk ble sendt, alle lo og hadde det gøy. Kommentarer ble slengt, noe popkorn og andre lumske ting også ble.. Hatten til Den gode ble prøvd på alles hoder, dansing var som alltid et must, dynking med drinker og andre ting ble utført, fotografer tok masse bilder som alle håpet ikke skulle bli lagt ut på nettet, latter, alkoholen, røyken og tulling satt høyt på lista og alle hadde det ubrukelig artig!

Hun tok kjæresten sin hånd og klemte den. Hun smilte og var lettet. Det var overstått og det hadde gått mye bedre enn forventet. Hun kan ikke huske hva det var som startet hele greia, men det betydde ingenting lenger. Fortid er fortid og det er ikke noe vits i å legge noe mer energi i det! Hun var glad for at Den gode hadde hatt en bra dag og hun kjente hvordan hun gledet seg til neste gang det ble en sammenkomst!

You Raise Me Up!

Mørket har lagt seg over byen og regnet har tatt over for den gode sola som holdt kroppene våre varme om dagen. Det har blitt kjølig i leiligheten og trøttheten har sneket seg ned pipa og truffet øynene våre. Vi gjesper i kor og smiler. Leiligheten ser ikke særlig pen ut etter popkorn konkurransen vi hadde og vi er så mette at ingen orker å gjøre noe som helst! Du vant konkurrasen og elsker å gni det inn. Man kan se brystet ditt har blåst seg opp litte bitte grann og smilet sitter lenger enn vanlig og da klarer jo selvfølgelig ikke å holde munn og erter deg for ditt “hovmod“. Det tar ikke lange stunden før du jager meg gjennom hele leiligheten. Akkurat som en jeger jakter du på meg, legger meg i gulvet og tar prikkedøden på meg. Jeg hater når du gjør det, samtidig som jeg elsker det! Jeg ler til øynene omtrent spretter ut og du ler nesten mer enn meg, bare fordi jeg ler så heftig som jeg gjør. Prikkedøden blir til heftig kiling. Heftig kiling blir til lekeslossing. Lekeslossing blir til forsiktig berøring, biting på halsen og småkyssing. Jeg kjenner hvordan blodet strømmer fortere gjennom kroppen og fyller den med varme. Det har ikke vært så ofte i det siste. Vi har begge vært så ubrukelig slitne, og vi har begge hatt våre ting å tenke på. Jeg lukker øynene og nyter hvert eneste sekund. Vi blir liggene en stund og bare stirre på hverandre, den ene mer tilfredstilt enn den andre. Øynene dine smiler til meg og begge vet hva den andre tenker. Vi trenger ingen ord. Øynene og stillheten forteller oss begge akkurat det vi tenker og føler. Trøtte og fornøyde legger vi oss, tett-i-tett. Det er kaldt under dyna, så jeg kryper enda tettere inntil deg. En ny regnskur har funnet veien til byen vår og jeg merker at lysten til å dra på jobb forsvinner jo mer det regner. Vi sukker i kor, legger armen under puta og lukker øynene. Jeg merker hvordan armen din baner seg vei over meg og legger seg som en kjærlig lenke rundt meg, leppene dine kysser nakken min varsomt og fingrene våre flettes sammen. Jeg lurer fortsatt på hva jeg har gjort som gjør at jeg har fortjent dette …

“Jeg elsker deg” hvisker du i halvsøvne. “nå og for alltid” …

All the small things

Det er utrolig hvordan du får meg til å føle meg, bare ved å være deg! <3

kjærlighet

JEG ELSKER DEG <3

.. ingen vil noen sinne kunne forandre på det ..

Ingen!

Hvor startet det egentlig..?

Du går der og jeg går der… Er det en stum avtale vi har inngått med hverandre ..?

Denne saken har gått for langt.. Hvor vil den slutte.? Vil den noengang slutte? Jeg orker ikke mer av dette.. Det har gått så altfor langt! Jeg er drittlei! Skikkelig drittlei! …. Kan vi ikke legge dette på is og la hverdagen bli litt lettere hvertfall.. ??

Ensomheten herjer …

Jeg våkner med et sukk og føler kulden i rommet…

Nok en gang ligger jeg alene igjen i rommet… Klokka har begynt å bli mange og jeg vet at jeg snart må stå opp, alene. Det er stille i leiligheten, kun vifta på badet som lager noe som helst lyd. Du har dratt på jobb, og det irriterer meg at jeg må være alene hjemme igjen. Det er alltid sånn. Enten er du på jobb eller så er jeg på jobb. Vi ser hverandre aldri lenger. Når jeg kommer på jobb, så går du hjem, eller så går jeg hjem når du kommer på jobb. Når vi jobber sammen er vi på to forskjellige steder, noe som er normalt og når vi da har en kveld sammen, så er det alltid et eller annet som skjer. Jeg begynner å bli drittlei det. Vi er alltid trøtte, alltid slitne, alltid tørste etter å være i hverandres selskap, alltid ensomme, alltid såre og små deprimerte … Vi er kjærester som bor langt unna hverandre virker det som.. Kjærligheten vår er ikke død. På langt nær! Den er kanskje sterkere enn det den har vært noensinne, men vi har ikke tid eller ork til å vise det! Det er sårt …

Jeg står opp og tusler ut på badet .. Mørke ringer under øya og et trøtt ansikt er alt jeg ser i speilet .. Har ensomheten kommet for å bli en stund…?

Pusten i bakken …

- “kommer du …?”

Du har stoppet opp noen meter foran meg.. Du var på tur med deg selv igjen, som jeg pleier å si, men denne gangen var det jeg som stoppet opp, og ikke du som gikk for fort. Jeg nøler veldig mens jeg står og betrakter deg.. Du har alt du også, akkurat slik som han andre.. Han som jeg elsket så høyt at jeg mistet menneskeligheten min når han ble revet bort fra meg. Jeg er så redd for å miste deg også. Så jævlig fuckings redd for å måtte face den grusomme verden jeg møtte den gangen. Du elsker meg akkurat for den jeg er. Hver tomme på kroppen, etterveksten som rekker meg ned til øra før jeg gidde å farge det igjen, de stygge og utbrukte blå kosebuksene mine synes du fortsatt at jeg er sexy i … Du er så vennlig mot meg og finner deg i ganske så mye.. Jeg elsker å ligge i armkroken din om natten. Jeg elsker å krype under dyna di om natten og varme meg på din trygge aura! Du har alltid plass til meg.. Alltid så har du tid, uansett om det bare en liten ting jeg vil skrike om. Du lytter. Bryr deg. Og det skremmer vettet av meg! Vi har vært sammen i 5 mnd, pluss pluss, og jeg elsker deg mer for hver dag som passerer.. Selv etter så lang tid får jeg sommerfugler i magen til tider! Flesteparten av gutta har jeg kastet bort etter noen uker, men det er noe helt spesielt med deg. Og jeg tror det er deg jeg skal dele resten av livet mitt med, om det så blir 50 år eller 5 dager til, men likevel så er jeg usikker på om jeg vil ta sjansen på å miste meg selv og deg! Jeg trodde ikke jeg skulle overleve forrige gang, men jeg slet meg gjennom det, men denne gangen vil jeg ikke klare det. Forsvinner du, dør jeg.

Jeg blir stående og se på deg med et smil om munnen og jeg kan se at du blir usikker og forvirra .. Du vet ikke hva jeg vil og du blir frustrert av det. Jeg vet hva jeg vil, men skal jeg tørre å ta sjansen..?

Vi blir stående og titte litt på hverandre…

-”selvfølgelig elskling!”

Så tar du hånden min, legger armen rundt hoftene mine og sammen går vi inn i fremtiden ….

…. de dagene vi elsket ensomheten natten bringte med seg

Du tramper ut døra og jeg blir liggende igjen alene…

Det ble litt små fighting, men aldri noen stor eksplosjon..

Jeg hører du ordner deg sengeplass på sofaen.. Stillheten er kvelende og jeg kan høre dine irriterte og sårende sukk fra stua. Magen vrir seg og kvalmen blusser opp innvendig. Irritasjonen stiger og jeg blir liggende sammenkrøllet under dyna. Vi klarer ikke å holde regelen vår selv engang… ” Ikke legge oss som uvenner..” Det går ikke. Funker bare ikke. Vi er to altfor stae mennesker. Ingen vil si unnskyld. Ingen vil krype tilbake og be om tilgivelse, men likevel vil begge to ordne opp, med unntak fra ikveld.. Vi ble liggende på hvert vårt sted i natt og begge ble “glemt” av Jon Blund. Jeg tror han gjorde det med vilje, men man kan aldri vite.. Dette er ikke akkurat første gangen han glemte oss to i den lille leiligheten. Forskjellen fra de gangene og denne gangen var at ingen av oss hadde den andre å krype inntil når nattetimene ble lange og skumle..

Jeg elsker deg. Kun deg. Jeg skulle ønske du en dag klarte å innse det!

Blind av begjær, du ikke vet om selv engang!

Det er natt, igjen. Jeg ligger søvnløs, igjen!

Du er en av de mest motbydelige menneskene jeg vet om, og jeg kommer aldri til å tillate meg selv å glemme det du gjorde mot både meg og mine venninner.. Jeg hater deg for det. Det vil jeg alltid gjøre. Jeg angrer ikke på det jeg har gjort, det gjør jeg ikke, men gudene skal vite at jeg har fått svar nå. På alle mine spørsmål..

Hvordan du klarer å leve med deg selv etter det du har gjort, det aner jeg ikke. Husker ikke? Bullshit. Du avslørte deg selv flere ganger i sommer. Besatt..? Yeah right! Og dronninga av England er gutt og homfil…

Han er død, men har profil på Facebook, med bare deg på vennelista.? Tenk deg om, Han hadde aldri hatt bare en venn der inne.. Og det vet alle som visstet hvem han var!

Nei, fellene går jeg ikke i lenger, men om du ikke passer deg, så vil du gå i en av dine egne en dag..

Når knoppen blir til blomst

Det er litt uvirkelig, det å ligge i sin egen leilighet som man deler med den personen som betyr mest for deg i hele verden. Uvirkelig på en helt fantastisk måte. Det er deilig å endelig ha et sted man virkelig kan kalle “hjemme”, uten at noen form for foreldre eller andre irriterende vesner ødelegger stemningen man har skapt! Jeg føler meg hjemme her. VI føler oss hjemme her! Og det er så deilig å ha noen å dele den følelsen med! Vi har egentlig lagt oss nå, men denne gangen får jeg ikke sove. Altfor mange tanker som svirrer rundt oppe i hodet mitt. Mange gode, men også noen ikke fult så gode, noe som er vanlig når det kommer til meg. Mye har skjedd på veldig kort tid, og selv om flesteparten ikke har klart å henge med, så synes jeg at både kjæresten min og jeg har klart å følge på mer enn bra nok!

Tenk det, etter bare tre måneder så flyttet vi sammen. Ikke akkurat mange som gjør det. Mange venter lenge og prøver seg alene først, men ikke vi. Noe jeg må innrømme jeg er veldig glad for. Vi har det såpass bra i hverandres selskap at vi klarer å unngå de store fellene. Og selv om jeg er et helvete å være i hus med til tider, så klarer han å takle meg på en helt grei måte. Nå er ikke akkurat han verdens letteste å være i hus med hele tiden heller, men allerede nå har vi lært hva vi skal gjøre, og hva vi ikke skal gjøre. Han er seriøst verdens beste! En mer søt, herlig, elskverdig og snill person skal man lete lenge etter, og gjett om jeg er glad for at han endte opp i mine armer! Selv om dette forholdet ikke har gått silkeglatt, så kan jeg ikke akkurat klage. Motgang styrker forholdet, og jeg kan ikke påstå annet enn at vi har bare blitt mer knyttet sammen etter de motstrømmene vi har møtt på

Jeg elsker livet mitt om dagen. Jeg har gode venner som titt og ofte titter innom. Leit at noen bor såpass langt borte som de gjør, men sånn er det nå når både skoler og jobber kaller på oss i den travle hverdagen Snille foreldre har jeg som har hjulpet oss med mye. Både ditt og datt, noe jeg er vanvittig takknemlig for! De har akseptert kjæresten min, jeg har blitt mer enn godtatt nok av familien hans, Svigerfar er råååå og svigermor er så og si reserve mammaen min. Jobben går bra, festen vår om lørdagen var mer enn vellykket nok, sexlivet er topp, leiligheten er super, kjæresten min er den beste, jeg har funnet nye sider av slekt-treet vårt, jeg har en kjent tremening, sjefen min er like skada i humoren som meg, folk setter pris på meg, folk bryr seg, jeg har fått mer ro i sinnet.. Livet er så og si på topp! Med unntak av at jeg faktisk ikke er trøtt enda og jeg skal opp om 6 1/2 time Og at både miffe min og jeg ikke sov mer enn 3 timer igår natt. Vi endte opp med å drikke varmsjokolade mens vi krøp under dyna og glodde på ekkel skrekkfilm! Noe vi definitivt kommer til å gjøre mer av i fremtiden!

Men nå skal jeg prøve å sove litt. Det hjelper alltid å krype inntil kjæresten og få litt kos. Verdens beste ting er å dele seng med den du elsker i en leilighet du føler deg hjemme i! Når mørket legger seg da og han slenger armene rundt deg, kysser deg i nakken og tuller dyna godt rundt oss begge, da finnes det ikke en ting her i verden som kan skade oss! Jeg er heldig som får oppleve det. Og jeg er definitivt heldig som har en som elsker meg for den jeg er! Han elsker hele meg, selv på de dagene jeg føler meg som en vrengt, våt ullsokk!

Jeg er verdens heldigste, og jeg er så fullstendig klar over det! <3