” jeg er meg! ” - verre er det ikke..
Jeg er den lille personen som kan være stor om jeg vil og som kan være en liten drittunge om jeg ønsker det! Jeg er den personen som liker å være i et med mørket, så folk slipper å se meg om jeg ikke vil bli sett. Jeg er den personen som vet akkurat hvordan jeg skal gå frem for å bli sett om jeg ønsker det! Jeg trenger ikke mye oppmerksomhet. Jeg trenger ikke mye plass. Jeg er ikke liten fysisk, men mentalt er jeg ubeskrivelig liten av meg. Jeg er forventer ikke mye av mennesker. Jeg forventer en del av vennene mine, men ikke mer enn det de forventer av meg! Men selv om jeg er liten mentalt, betyr ikke det at jeg ikke er en sterk person, for det er jeg! Jeg er ikke en liten snørrvalp som godtar alt! Å nei, jeg sier ifra om jeg føler for det. Jeg er frekk i kjeften og vet å svare for meg! Føler jeg meg tråkket på, sparker jeg deg vekk så jeg kommer meg opp igjen! Jeg er ferdig med den tiden jeg bare lå på bakken og lot alle spytte og tråkke på meg! Jeg er verdt mer enn det.. MYE mer!
Jeg elsker livet mitt om dagen. Jeg elsker de vennene jeg har om dagen også! <3 Det er hva jeg kaller ekte venner. De er der for meg. De klapper meg på skuldra og gir meg trøstende ord om jeg trenger det. De støtter meg og står bak meg uansett! De dømmer meg ikke for noe av det jeg gjør. De står heller og sier: “go for it!” Og det betyr så mye for meg! De lager ikke drama, eller trekker meg ned. De løfter meg opp og gir meg så mye energi og selvtillit! Det at en person nekter meg å gå ut døra før han har fått klemmen sin. Det at han i det hele tatt bare kommer bort og klemmer til nesten nakken brekker, som om dette var noe vi hadde gjort i flere år, gjør dagen så mye lettere å komme seg igjennom! Eller det at folk kjører fem mil bare for å hente meg gjør livet lysere! Fem mil hit, fem mil hjem, for så å sette seg i bilen dagen etter og kjøre enda ti mil bare for å få kjøre hjem meg igjen! Jeg er så takknemlig at folk aner ikke! Jeg føler meg som verdens heldigste. Jeg gjør seriøst det. Jeg har så mange godhjertede mennsker i livet mitt at jeg nesten ikke tror på det selv!
Jeg kunne egentlig ikke bedt om å få et bedre liv! Ja, greit, jeg har mine nedturer. Jeg har dager hvor jeg vil forsvinne og dager hvor jeg hater verden! Men det er likt for alle! Alt i alt er jeg fornøyd med hverdagen min. Jeg elsker vennene mine! Mannen min, my evil twin, frk. Sahara… Mysen gutta, klemme mannen …. Alle! De lyser opp dagen min gang på gang, og de kan sette smil på et hvert trist ansikt uansett! 
Tusen takk for at dere er de dere er! <3
